R
Raderad medlem 8711
Gäst
Nå har jeg oppholdt meg noen år i Thailand og mine kriterier når det gjelder kvinner i Thailand er "beinharde". Blir ordene "take care" og " farlang do" brukt så blir det "bye bye" rimelig hurtig. Min skjønne jomfru er derfor utvalgt med stort omhu.
Sett på bakgrunn av dette så kom jeg til å tenke på disse festene som utlendinger holder fra tid til annen i mitt lille "hjørne" av Isaan hvor kvinnene, som alltid, finner seg sitt eget lille "rede". Dersom min lille "engel" satt blant disse "ulvene" så tror jeg nok at hun ville blitt ettertrykkelig satt på plass med hensyn til hvor "skapet skal stå" når det gjelder det økonomiske i samlivet med en utlending. For å være helt ærlig så tror jeg at hun ville kommet GRÅTENDE til meg etter "5 min". Hvorfor kan man kanskje spørre seg om. Og svaret blir ganske enkelt det at min skjønne jomfru er en meget stolt liten kvinne som ikke trenger eller har noe som helst ønske om å ligge noen til last. Hun har forsørget seg og sine to barn i MANGE år før hun traff meg og kan fint gjøre det i fremtiden dersom det er nødvendig UTEN min hjelp.
Jeg kom også til å tenke på en samtale jeg hadde for en tid tilbake med en australsk "bar-eier" som beklaget seg over at det var håpløst å drive en "farlang-bar" når kundene nesten utelukkende kom på fredager. Mitt argument var at det kom av kvinnene som ønsket en viss kontroll over mennene sine. For som jeg påpekte ovenfor han så var det som oftest kvinnen som bestemte når dem skulle forlate baren og dra hjem. Noe som "bar-eieren" ikke kunne benekte.
Dette er et "fenomen" det hender jeg også opplever når jeg møter utlendinger på steder som Makro og Lotus. Det virker som at kvinnen bare med sitt blotte nærvær får mannen til å unngå en samtale med en annen utlending. Som oftest sier han kun et kort "hallo" og forsvinner fort etter sin kvinne. Noen "dypere" samtale blir det som oftest ikke.
Lykke kan være så mangt. Noen har litt større krav til lykke enn andre. Fra mitt ståsted så virker det som om lykken kanskje ikke smiler til alle som er bosatte, helt eller delvis, i Thailand. Med dette så tenker jeg ikke på disse tilfellene der utlendingen blir, i mine øyne, frastjålet sin "rikdom", men på den vanlige utlendings daglige liv i Thailand. Fra dem står opp om morgenen til dem legger seg om kvelden. For meg så virker det som at det er den samme rutinen dag ut og dag inn. "Farlang-festene" er intet unntak. Man kommer fra et kjedelig og uinteressant liv i sitt eget hjemland og bytter det det ut med et like kjedelig og uinteressant liv i Thailand. Bare med den forskjellen at klimaet er en tanke bedre og prisnivået betraktelig lavere.
Sett på bakgrunn av dette så kom jeg til å tenke på disse festene som utlendinger holder fra tid til annen i mitt lille "hjørne" av Isaan hvor kvinnene, som alltid, finner seg sitt eget lille "rede". Dersom min lille "engel" satt blant disse "ulvene" så tror jeg nok at hun ville blitt ettertrykkelig satt på plass med hensyn til hvor "skapet skal stå" når det gjelder det økonomiske i samlivet med en utlending. For å være helt ærlig så tror jeg at hun ville kommet GRÅTENDE til meg etter "5 min". Hvorfor kan man kanskje spørre seg om. Og svaret blir ganske enkelt det at min skjønne jomfru er en meget stolt liten kvinne som ikke trenger eller har noe som helst ønske om å ligge noen til last. Hun har forsørget seg og sine to barn i MANGE år før hun traff meg og kan fint gjøre det i fremtiden dersom det er nødvendig UTEN min hjelp.
Jeg kom også til å tenke på en samtale jeg hadde for en tid tilbake med en australsk "bar-eier" som beklaget seg over at det var håpløst å drive en "farlang-bar" når kundene nesten utelukkende kom på fredager. Mitt argument var at det kom av kvinnene som ønsket en viss kontroll over mennene sine. For som jeg påpekte ovenfor han så var det som oftest kvinnen som bestemte når dem skulle forlate baren og dra hjem. Noe som "bar-eieren" ikke kunne benekte.
Dette er et "fenomen" det hender jeg også opplever når jeg møter utlendinger på steder som Makro og Lotus. Det virker som at kvinnen bare med sitt blotte nærvær får mannen til å unngå en samtale med en annen utlending. Som oftest sier han kun et kort "hallo" og forsvinner fort etter sin kvinne. Noen "dypere" samtale blir det som oftest ikke.
Lykke kan være så mangt. Noen har litt større krav til lykke enn andre. Fra mitt ståsted så virker det som om lykken kanskje ikke smiler til alle som er bosatte, helt eller delvis, i Thailand. Med dette så tenker jeg ikke på disse tilfellene der utlendingen blir, i mine øyne, frastjålet sin "rikdom", men på den vanlige utlendings daglige liv i Thailand. Fra dem står opp om morgenen til dem legger seg om kvelden. For meg så virker det som at det er den samme rutinen dag ut og dag inn. "Farlang-festene" er intet unntak. Man kommer fra et kjedelig og uinteressant liv i sitt eget hjemland og bytter det det ut med et like kjedelig og uinteressant liv i Thailand. Bare med den forskjellen at klimaet er en tanke bedre og prisnivået betraktelig lavere.