S
Skip
Gäst
Men detta är ju Norska Virologer /forskare , de har ju redan tidigare sagt att detta är fabricerat i Laboratorium , klart det är tänker jag när Chineserna redan nu har ett färdigt och godkänt vaccin© Leveres av ABC Nyheter
Hver gang koronaviruset infiserer en ny person, endrer det seg litte grann. Men det har inntil videre ingen betydning for virusets oppførsel. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix/Shutterstock.
Bør vi være redde for mutasjoner og nye varianter av coronaviruset?
På Færøyene og i Kina har forskere funnet to ulike varianter av coronavirus, og det ser ut til at den ene sprer seg raskere enn den andre.
Kartlegging av coronavirusets arvemasse på Island har vist at det bare på den øya finnes 40 mutasjoner av coronavirus, skriver den danske avisen Information.dk og nå viser analyser fra Aalborg universitet og Statens Serum Institut i Danmark at coronaviruset ser ut til å mutere hver gang det infiserer en ny person, ifølge avisen Politiken.
Bør vi være redde for mutasjoner og nye varianter av coronavirus?
Hva er egentlig forskjellen på en mutasjon og en variant?
Og hvordan påvirker mutasjonsraten mulighetene våre for å utvikle en vaksine?
Vi har snakket med en rekke virusforskere.
Mutasjoner kan være «stumme» – altså uten betydning
For å forstå hvordan og hvorfor virus muterer, må vi ha på plass hva et virus egentlig er.
Et virus består av en streng av arvemateriale omgitt av et skall som omslutter det. Det er helt hjelpeløst på egen hånd.
Men når det møter en celle som det kan infisere, blir virusets arvemateriale vekket til live.
Arvematerialet blir inkorporert i cellen, og cellen begynner nå å lage de proteinene virusets arvemateriale koder for.
Alt det kan du lese mye mer om i denne videnskab.dk-artikkelen: Skritt for skritt: Slik smitter det nye coronaviruset
Coronavirus er et RNA-virus. Det innebærer at det arvematerialet viruset har med seg, består av RNA, som er en enkelt streng av baser som ved hjelp av de riktige enzymene kan få en celle til å lage bestemte proteiner og nye viruspartikler.
